Kirke på Flateby   

Tirsdag 29.11.05 kl 18.15 ble vinnerutkastet til kirke på Flateby utropt på Stranden bedehus.Mange hadde møtt frem for å se hvordan kirken på Flateby kommer til å se ut. Det var ordføreren vår, Tore Tidemann, som sto for den høytidlige avdukningen av vinnerutkastet : GLORIA

Tore Tidemann gratulerte med dagen og gav sitt løfte på at han skulle arbeide for at kirken skulle bygges i tråd med vedtaket kommunestyret hadde fattet i 1987

Avdukningen av vinnerutkastet - GLORIA

Arkitektene fra Kristiansand/Lillestrøm viser stolt frem sitt bidrag og forteler om sine tanker rundt utformingen.

En stolt ordfører og en glad sogneprest foran tegningene av Flatebys nye kirke.

En folkekirke

En helt spesiell dag for Jofrid Kongsnes. Etter 30 års innsats i arbeid for å realisere bygging av kirke på Flateby kunne hun i dag stå foran tegningen til den nye kirken.

Prosjektets fremdriftsplan og kostnadsberegning kan du lese mere om her.

Bilde og beskrivelse av de fire utkastene til kirke på Flateby.

 

 

Lucia - Arkitekter: Stein Halvorsen AS, Oslo

Kirkebygget skal hegne om et kontemplativt sted der forstyrrende elementer i stor grad er fraværende. Det er et godt sted å komme til, en rasteplass og en kilde til undring for alle som er underveis. Samtidig skal kirken være et landemerke som befolkningen er stolt av og opplever som sin egen.

Kirkehagen fornemmes som kirkens ytre torg, hvor fellesskapsfølelsen gis konkret uttrykk. Det sakrale rom med tilhørende funksjoner flankerer torget på den ene siden, mens de mer profane funksjonene lukker torget mot naboskapet i nord.

Kirketorget tenkes som menighetssal og et romslig adkomstareal med peisbål. Kontorene er tenkt knyttet sammen med en sammenhengende glassgang mot gårdsrommet. Et ”stillerom” kan besøkes døgnet rundt. Teknisk rom og uinnredet rom for evt ungdomsklubb ligger på nedre nivå. Ungdomsklubben kan utvides under det utvendige kirketorget hvis det er nødvendig.

Selve bygget er tenkt utført i hvit puss på mur. Taket tekkes med ospetre som over kort tid får en sølvgrå patina. Dette vil fremstå som et ”teppe” som svever over bygningen. Interiørene får hvitpussede vegger, mens himlingen tenkes i hvitlaserte trespiler. Gulvet inne legges med slipt, lys betong, mens gulvet i kirkehagen tenkes som en fortsettelse av ospekledningen på taket. Som tuntre foreslås et stort japansk kirsebærtre.

Møteplass - Arkitekt: Gunnestad AS, Hamar

Løsningen er basert på temaet ”Veg og senter”. Dette er tydeliggjort ved en aksial vandring gjennom et langstrakt inngangsoverbygg, våpenhus, kirketorg og så fram til selve kirkerommet, hvor alteret ligger i sentrum. Foran hovedinngangen er det gjort plass til en romslig kirkebakke med en stille hage og et lite vannspeil.

De sentrale funksjonene har fått en tradisjonell form med saltak som bygger seg opp til et høydepunkt rett over alteret. Menighetssal og møterom hvelver seg litt opp ved siden av hovedvolumene, mens de øvrige rom og funksjoner er gjort så lave som mulig. Kapasiteten utvides ved hjelp av mobile vegger mellom kirkesal og kirketorg og mot menighetssalen.

Det ”stille rom” er lagt litt for seg, mot hagen, og slik at det enkelt kan fungere uavhengig av øvrige arealer og funksjoner. Kirketorget ligger sentralt med kontakt både til kirkebakken og hagen. Mot selve kirkerommet er det store skyvedører. Rommet kan derfor åpnes helt mot kirkerommet. I underetasjen blir det kontorer og møterom.

Takkonstruksjonene i hovedrommene utføres av limtre. Primære bærekonstruksjoner ellers utføres av betong og bærende mur. Yttervegger og bærende innervegger utføres av lettklinkerbetong som pusses. Øvrige vegger og himlinger kles med gips som males. Gulvene i våpenhus, kirketorg og kirkesal belegges med skifer, alternativt keramiske fliser. For øvrig blir det linoleumsbelegg. Saltak og buet tak tekkes med Rheinzink, øvrige takflater dekkes med belegg og singel.

Gloria - Arkitekt: Arne Åmland og Arild Lauvland, Kristiansand

Kirkerommet skal uttrykke møtet mellom Gud og mennesker. Rommet, lyset, lyden skal utdype og forsterke denne handling. Rommet skal være et godt sted for de liturgiske handlinger, et rom for meditasjon og ettertanke og et rom for kulturelle arrangementer, konserter, teater og drama. Rommet skal ta vare på fellesskapet. Den runde formen med de omsluttende murvegger uttrykker trygghet og nærhet. Lyset ovenfra gir veggene substans. Det er også en visjon om å få ”himmellyset” ned i kirken, men også å løfte vårt sinn mot lyset.

Terrengfallet muliggjør utnyttelse i to plan av østlig del av bygget. – Hovedatkomsten danner en kirkebakke som ved terrassering – danner et uteamfi for samvær og arrangementer i friluft. Fra kirkebakken fører hovedinngangen direkte inn til kirketorget, som igjen har direkte kontakt med kirkerom, menighetssal, møterom, dåpsventerom, garderobe/toaletter og  trapp/heis til underetasjen. Kontoravdelingen er lagt mot vest med egen inngang direkte fra parkeringsarealet, og med kontakt til kirketorget. Ved hovedinngangen er det innpasset et stille rom med egen inngang som kan benyttes hele døgnet.

Kirketorget er det naturlige møtepunkt, og gir kontakt med de øvrige rom og funksjoner. – Menighetssalen er plassert mot sydøst. Den åpner seg mot Øyeren. Utenfor er det anlagt en uteplass/terrasse. De øvrige møterommene er også plassert mot syd. I underetasjen er det planlagt tekniske rom, lager og råbygg for en ungdomsavdeling.

Bygget er tenkt oppført i en lys tegl/sandstein som hovedmateriale. Rundt kirkerommet benyttes bærende murvegg, diafragmavegger. Takflater har konstruksjoner i stål og tre. Takbelegget over kirkerommet er foreslått i zink. Gulvene foreslås i slipt betong.

Det er allment kjent at runde rom er akustisk ”vanskelige” og ”spesielle”, men det skal være mulig å få til en brukbar akustikk for både tale og musikk (orgel og klassisk korsang) ved å gjøre de rette valg underveis i prosjekteringen.

Midt i blant - Arkitekt: Asplan Vik AS, Sandvika

Kirken vil både markere seg i boligområdet og bli synlig på avstand, og den vil framstå som et fyrtårn i åsen. Vi ønsker at den skal ta i besittelse høydedraget og stedet, som en åpen og innbydende bygning som inviterer til å være et møtested. Vi har ønsket å lage en kirke som åpner seg mot omgivelsene og gir mulighet for å få naturen inn og kontakt med utsikt og omgivelser.

For å skape en definert kirkebakke har vi gitt kirken en form med to små utstikkende fløyer. Ved å plassere et stillerom i en egen bygning og klokketårnet som en frittstående konstruksjon i motsatte hjørner av plassen, får vi definert en tydelig kirkebakke. For å berike kirkeplassen har vi foreslått et vannbasseng .

Kirkerommet er symmetrisk og tilnærmet kvadratisk og kan oppleves visuelt fra kirketorget og andre rom. Alteret er trukket fram i rommet og plassert på et opphøyet platå som knyttes til fondveggen. Vi ønsker å fremheve takkonstruksjonen ved å ha synlige bjelker og fire kraftige søyler som bærer taket og er med på å definere rommet og gi det intimitet. Søylene bidrar også til at rommet får noen sitteplasser med karakter av ”bakerste benk”. Vi tror at vår løsning med å trekke alteret fremover i rommet gir en fleksibilitet som kan gi oss mindre skjemmende løsninger enn det vi ofte ser i tradisjonelle kirker ved kor og musikkinnslag. Området rundt orgelet kan utvikles til et ”musikkområde” på en god måte

Underetasjen har kontor for prest og frivillige arbeidere sammen med tre møterom og kjøkken. Kirketorget er langstrakt og kan sonedeles. Det kan også åpnes ut mot kirkebakken på varme dager. Vi foreslår også et stillerom som frittliggende bygg på kirkebakken.

Yttervegger forblendes med lys grå teglstein. Kirkerommet får en trekonstruksjon med limtre og bindingsverk som utvendig kles med stående  kobberspiler i et mønster som gir en variert og spennende overflate. På gulv foreslår vi naturstein i kirketorget og keramisk flis i kirkerom, menighetssal og dåpsventerom. I menighetssal og kirkerom foreslår vi å bruke furu glattpanel og finerte plater på veggene.